Jeg bare elsker å være gravid og føde<3



Her en dag vi var ute å kjørte firejuler så begynte jeg plutselig å savne det å være gravid,    det å kjenne på følelsene du får av å se den positive testen, ventetiden før første ultralyd, følelsen av spark i fra den lille, og bare det å vite at du er så heldig at du klarer å skape noe så fantastisk som ett lite menneske, for det er nemmelig ingen selvfølge,   det er ikke alle som kan bli gravide, eller klarer å bære fram et barn!!

Ja nå har jeg jo vært gravid 3 ganger og født 3 gange, og jeg trodde det når jeg gikk gravid med sistemann at NÅ var jeg ferdig, dette var siste.
Men så er det noe som skjer, etter vær fødsel, med en gang ungen har kommet ut har jeg sittet med en tanke om at "ja dette kan jeg godt gjøre igjen" det er ingen problem, med nr.1    tenkte jeg at jeg ville ha flere men ikke før om mange år, men da viste jeg også at barnevernet hadde snakket om omsorgsovertakelse, men det kunne ikke det før de hadde gitt meg en kjangs så de sendte meg på mødrehjem 10 dager eter fødselen. MEN det kan vi komme tilbake på et annet innlegg :) 



4 år etterpå, etter litt mer erfaring, bedre gubbe og et mer rolig og stabilt liv kom nr 2 til verden, graviditeten var fantastisk, jeg gikk og koste på magen, praet og sang, kjente etter på vær bevegelse og bare nøyt det å være gravid, eneste bekkenløsningen var verre denne gangen, så kom fødselen, den jeg ikke hadde gruet meg til men håpte på at den skulle starte på natta for å gjøre det lettere fordi min mor sulle komme å passe Angelica som da var 4 år og for at hun skulle slippe å se mamman sin ha det vondt, og som jeg ønsket så startet den på natta, vi ordnet med pass og kom oss på føden og ca.4 timer etter og 10 min med pressing var prinsen ute, etter en liten stund kom vi oss på familierommet der vi skulle være de neste dagene og da spør jeg gubben "skal vi ha en til snart?"





Det tok godt å vel 16 mnd, så følte jeg at det var noe som "var annerledes", vi kjøpte en test og jeg rekk nesten ikke å få tisset på den før den ble positiv, det var mange tanker som gikk rundt i hodet mitt da og en av dem var at dette klarer jeg ikke nå, i og med at testen så så fort ut så trodde jeg at jeg var kjempe langt på vei så vi fikk time til tidlig ultralyd.    Der fikk jeg vite at jeg kun var 4 uker på vei, altså 2 uker siden unnfangelse, jeg ammet jo fortsatt han på da 16 mnd.      4 uker til gikk å vi skulle reise på tur til Holland med jobben til gubben, jeg var da 8 uker på vei, Birger-Emiil var da blitt 17 mnd og jeg fant ut at jeg skulle bruke denne muligheten til å få slutt på ammingen, også for å slippe mye sjalusi når den inni magen ble født.





Tiden gikk og jeg kjente at det vokste inni meg, 19 uker på vei fikk jeg vite på ordinære ultralyden at vi ventet en gutt til,  en gutt med veldig lange bein men ellers helt perfekt.   ventetiden denne gangen var ikke så lang, nå hadde vi så mange barn i huset og rutinene fikk dagene til å suse avgårde, Eldste jenta til gubben hadde flyttet hjem til oss bare noen mnd før jeg ble gravid, også hadde hunn begynt i 1 klasse, så vi hadde mye å gjøre..!  Jeg var også mer sliten og mer uvell denne gangen, bekkenløsningen var verre en noen gang, mange ganger trodde jeg Fi**a mi skulle sprekke i 2 og falle av fordi det var så vondt, men, den gjore heldig vis ikke det da :P Fødselen kom og denne gangen starten den også på natta,   jeg låg i senga og kjente noe rart i ryggen i godt og vel 30 min før det gikk fram i magen ig jeg fant ut at NÅ var det på tide å vekke gubben å komme oss opp, for her var det mest sansynlig en unge som ville ut.
Smertene ble verre og verre på kort til og vi begynte å ringe rundt til barnevakt, sjofør og føden,
På føden kom vi etter kort til og 1 time og 15 min etter var han ute, en gutt med lange bein :P

Nå nesten 9 mnd etter siste fødselen savner jeg alt igjen, og da mener jeg ALT, og spesielt fødselen, fra start til slutt, dagene på sykehuset, og bare nyte den første tiden når alt er nytt igjen.      Hadde jeg bare hatt større hus og mye mere energi så kunne jeg godt ha poppet unger annen vært år i noen år fremmover :P 
 

Er det bare meg som er rar eller er det andre også som elsker å være gravid og føde barn :P <3
Si gjerne din mening om det :)


#familie #husmor #barn #fødsel #graviditet
 

Én kommentar

BERGE<3

23.03.2017 kl.17:33

jeg også eeelsker å være gravid !!! men hater og føde xD elsker følelsen etterpå fødsel :D

Skriv en ny kommentar

Britt-Janne

Britt-Janne

25, Flekkefjord

hei hei..! Jeg heter Britt-Janne jeg er ei hjemmeværende husmor med altfor liten tid og altfor mye å gjøre, med 4 barn i alder 1-8 år, en hau med dyr og en mann i huset :)

Kategorier

Arkiv

hits